Glimt fra de første årene
Vellet blir stiftet

Søndag den 18. oktober 1903 satt seks herrer samlet på Asker skyssstasjon (Alfheim). De besluttet å opprette en velforening for området omkring Asker stasjon med følgende formål:

”Asker stasjon omegn vels formaal er at legge plankefortaug omkring Asker Station, samt faa anlagt belysning. Fortauget skal bygges først, deretter skal belysningen istandbringes hvis innskuddene blir saa store at belysning kan skaffes.

Indskuddene tenkes at faa ind ved en fast kontingent, dernest ved frivillige bidrag som maatte indkomme. Fortauget tenkes lagt saa langt som muligt i udstrekning fra Asker station og etter forhold til tilslutningen.

Foreningen har forøvrigt som oppgave og forsøge at sette sig i spidsen for almennyttige ting som kunde være til gavn inden omegnen.”

Medlemskontingenten skulle være kr 2,00 pr år.  

Se Asker biblioteks historiske bilder her.


Plankefortauene

De flate delene av Asker sentrum består stort sett av leire, tildels ”bunnløs leire”. Det eneste naturlige avløpet er Askerelva via Bondivannet, og det var slett ikke uvanlig med oversvømmelser. Og søle ble det, særlig i området ved stasjonen og i Semsveien som ble kalt ”Lortgata”, kanskje også med god hjelp av hestene som bragte folk til og fra stasjonen.

Problemet med søle og oversvømmelser var den viktigste årsaken til at Asker stasjon og omegn vel ble stiftet. Vellets regnskap for 1903 viser at det gjennom innsamling, kontingent og bidrag fra Asker øl- og vinsamlag, ble skaffet til veie kr 373 til formålet. Av dette ble kr 219,16 brukt til innkjøp av 1 stk. plankevogn og kr 53,85 til planker. Plankefortauet ble lagt ut om høsten og tatt opp om våren, og lagret på plankevogna om sommeren. Det gjorde sikkert god nytte for seg, særlig for folk som skulle reise med toget eller på postkontoret, som lå i stasjonsbygningen.

Om plankefortauene ble det sagt: ”Det var to planker i bredden, utenfor kjøpmennene tre. Når man møttes på fortauet, så var saken grei hvis det var en mann og en kvinne. Da måtte mannen gå i søla.”

Det siste året plankefortauet figurerer i vellets regnskap er 1911. Dette året ble det solgt planker for kr 25,40 og transport av materialene kostet kr 1,-.

 

Parafinlykter til gatebelysning

Vellet lå ikke på latsiden etter suksessen med plankefortauene. Allerede i 1905 tar vellet initiativ til gatebelysning i sentrum. Sandviken vel skulle gå over til elektrisk gatebelysning og tilbød sine gamle parafinlykter til salgs.

Ifølge vellets regnskap for 1905 er det innkjøpt 12 lykter a kr 3,00 og 6 stolper a kr 1, ialt kr 42,00. For en tur til Sandviken for innkjøp av lykter har M. Hansen fått betalt kr 2,50.

For lyktetenning dette året er utbetalt kr 10,00 til baker Hoel og kr 10,00 til Ingvald Høen. Parafinlampene ble mottatt med stor glede. Om parafinlampene ble sagt: ”Hvis lyktemannen ikke kom, ble folk urolige. Men så kom han – og alt var iorden. Lyktemennene ble populære herremenn.”

Siste året parafinlyktene ble brukt ser ut til å være 1911. I 1912 hadde vellet en samlet utgift på kr 600 til innkjøp av materiell, montering og lysavgift for elektrisk veibelysning. Hele dette, i sin tid meget store beløpet og mer til, ble skaffet tilveie gjennom inntekt av basar.

 

Elektrisk gatebelysning

Fra den tidens referater leser vi følgende:

”Søndag den 12. januar 1913 blev lamperne for gadebelysningen for Asker stasjon og omegn vel bestemt. De blev anbragt saaledes:

Utgangspunkt jernbanebroen, hvor der anbringes 1 stk 50 normallys lampe (tilsvarer ca 50 watt). I Askerveien (den gamle) anbringes 3 stk 25 nl lamper, sidste lampe ved ”Kjøthaugen”. 1 stk 25 nl i krydset ved Drammensveien og Røkenveien, sidste lampeved nedkjørselen til vandingsstedet ved Askerbro.

Paa Drammensveien 3 stk 25 nl lamper, sidste lampe paa andre side av Hagaløkbakken. Paa Røkenveien anbringes 4 stk 25 nl lamper, 1ste lampe ved smed Andersen og sidste mellom E. Borgen og Martin Hansen.

Paa Bleikerveien 4 stk 25 nl lamper. 1ste lampe anbringes paa midten av Thorns eiendom og andre ved hjulm. Berntsen og sidste lampe ved indkjørselen til Fusdahl.”

 

Basar – inntektskilde og populær folkeforlystelse

De første årene var basarene den viktigste inntektskilden for vellet.

I styremøte på Asker skysstasjon 8. oktober 1912 ble det besluttet å avholde basar til inntekt for elektrisk gatebelysning. Basaren ble holdt på Asker skysstasjon og varte i flere uker og ga en nettoinntekt på kr 623,99.

I Sannhet et imponerende resultat og en utmerket måte å finansiere elektrisk gatebelysning på. Dessuten fikk folk muligheten til å treffe kjente og attpåtil spenningen ved å kunne vinne den store gevinsten.

Asker stasjon og omegn vel tok i 1922 initiativ til å danne et fellesorgan for vellene i Asker; Askervellenes Fellesråd. Fellesrådet – som senere endret navn til Asker Velforbund – har medvirket i en rekke oppgaver som gjelder hele kommunen, som søppeltømming og søppelplasser, vannverk, kloakk- og renseanlegg.

Strøket - ble opprinnelig kalt "Lortgata" etter at alle hestene som bragte folk til og fra stasjonen hadde gjort sitt.