Asker sentrums bygningshistorie

I 1938 hadde lærer Halfdan Lund et intervju for Budstikka med smed Anron Andersen som da var 76 år. ”Ja her har blitt forandring i den tid jeg kan minnes”, sier Andersen. ”Før jernbanen, var det foruten Askergårdene, Fusdal og Bondi, bare ett bosted på denne kanten og det var huset vårt. Det het opprinnelig Grindene etter ei grind over Røykenveien like ved tunet.”

 

Det neste huset kom med jernbanen i 1872, Asker stasjon.

 

Like etter kom Hanevoldgården, som ga navn til jernbanebrua. Hit flyttet skysstasjonen fra Askergårdene i 1873.

 

Omtrent samtidig bygde Erik Eriksen en forretningsgård nede på sletta nær stasjonen. Senere eiere var Hans J Fusdal, til 1897, Petter Asker til 1921, og deretter Jørgen Fusdal. K.O. Kalagers kolonial og Roar Hellum/Asker sport holdt også til i denne bygningen.

 

Litt ovenfor Hanevoldgården var en stor, rund haug, kalt ”Havan”, hvor det vokste småbjørk og brisk og folk kom sammen for å slå av en prat. Omkring 1874 kjøpte Hans Asker denne haugen, jevnet den ut og bygget på tomten Alfheim. Bak huset ble det bygget en lang stall. I 1880 Kjøpte Lars Drengsrud stedet, senere overtok Hagbarth Wettre som var vert på skysstasjonen da Asker station og omegns vel ble stiftet i 1903.

 

I 1885 kom Asker Meieri mot skråningen på andre siden av jernbanebrua, med ishus, og med meieri og landhandel i hovedhuset. Askers første telefonsentral ble installert her i 1891. Fra 1893 – 1907 var denne på Askergårdene.

 

Litt senere bygget Knut Hovde et stort forretningsbygg på den andre siden av veien, senere overtatt av sønnen, Albert Hovde, som startet kolonialbutikk mens broren, Toralf Hovde, hadde kjøttforretning i nabolokalene.

 

Av de ni eldste husene i Asker sentrum er det idag bare Grindestua som står igjen.

 

Omkring 1890 ble Hasselbakken bygget. Her bodde blant annet maleren Gustav Wentzel 1892 – 1901. I 1905 fulgte Venskaben. Like vakker og velholdt nå som dengang.

 

Staten oppførte i 1916 et eget bygg for telegraf og telefon ved Røykenveien bortenfor Alfheim. NSBs store transformatorstasjon kom i 1922. Ny kommunal garasje ble reist på Erteløkka i 1925.

 

Det første Asker Apotek ble bygget i 1916 av apoteker Boyesen, men brant ned i 1923. Nytt apotek ble reist i 1924. Boyesen var formann i vellet i perioden 1916 – 1921.Noe senere kom Asker Hotell mellom Apoteket og Askerelva.

 

Skomaker E. Eriksen bygget omkring 1900 en forretningsgård på hjørnet mellom Drammensveien og den nye stasjonsveien. Den inneholdt butikker samt kafé drevet av Lina Eriksen.

 

I 1928 bygget Jørgen Fusdahl et butikk- og kontorbygg på nedre hjørne av Stasjonsveien. Der hadde Eugenie Fusdahl butikk for klær og sko og Stenseng Asker bok og papirhandel. Dette huset kalles fortsatt Fusdahlgården.

 

Albert Hovde bygget i 1925 Langgården, et forretningsbygg for Asker Bygningsartikkelkompani A/S med bensinstasjon og butikker for blomster og manufaktur.

 

På slutten av 1920-årene oppførte Jørgen Fusdahl to større rødmalte lagerbygninger ved Semsveien opp mot Asker Bru og startet handel med kull, koks og ved.

 

I 1930-årene fikk Asker sentrum de tre første moderne forretningsbygg, tegnet av arkitekt Victor Schaulund og oppført i rød tegl: Asker Sparebank i 1934, Asker Meieri 1936 og Berggården i 1939.

 

Og ikke å forglemme Forsamlingssalen, innviet 1938, finansiert av Sverre Servan senior. Den store salen i 2. etasje ble benyttet til søndagsskole, speidermøter, religiøse- og andre møter. I 1. etasje fiskeforretning, blomsterbutikk og Sigernes’ Varden kafé.

 

Så kom krigen 9. april 1940 med tysk okkupasjon til 1945. Det ble rasjonering på alt og knapt nok noen nybygging og vedlikehold i sentrum. Asker stasjon og omegn vel som enda hadde ansvaret for veibelysningen, kjøpte inn 50 blendingslamper – blåmalte lyspærer med en smal lysspalte – etter pålegg fra de nye myndighetene.

 

Men på sett og vis var Asker sentrum ferdig utbygget med mange gamle hvite trebygninger og noen få mursteinshus. Epletrærne blomstret i Semsveien og det var store trær og jorder på alle kanter. Det var Thesalongens glansperiode.

 

Helt opp til 1950-årene var det en del hus langs Drammensveien i retning Drengsrud. På høyre side, like ved Askerelva, lå pølsehandler Aronsens hus, deretter Warløs bilverksted, Arthur Allard i ”Steinhuset” som var drosjesjåfør og bilreparatør, og øverst mot Oreholtet smed Hansen, senere Fossli-familien.

 

På venstre side av veien lå gårdsbruket Hagaløkka og i skogkanten mot Borgenåsen, husene til Fredbo og Ragnvald Wittenbergh. I dette området fikk Collett-Marwell Hauge kjøpt en tomt på 40 mål og flyttet inn sin virksomhet fra Grefsen i Oslo til Asker i 1979.

 

Denne tilstanden varte til slutten av 50-årene. Da kom jernbanens dobbeltsportunnell som tok knekken på en stor del av den gamle trehusbebyggelsen. Det er greit å ha noen å skylde på, men noe av den gamle bebyggelsen burde vært bevart, f.eks. Hovdegården.   

Først lenge etter 2. verdenskrig kom byggevirksomheten igang igjen i sentrum.

I 1955 kom Agrogården og Tandberg-gården og 1959 kom ny stasjonsbygning.

 

I 1959 kom også reguleringsplan for Rype-Wessel- Fusdal- og Fladeby- (Hotell) eiendommene.  Rypegården og første byggetrinn for Wesselgården (kommunen har stoppet videre utbygging) sto ferdige 1961. Nesten samtidig kom Forretnings- gården (nå Strøket 7) og 1962 ble Elvelygården bygget. Det kan også nevnes at det også ble laget et forslag til nytt kinobygg ved siden av Elvelybygget, (men dette ble stoppet av finansrådmannen for Asker)

 

1960-årene ble en aktiv byggeperiode for Asker og for sentrum spesielt. Det nye Råd-huset ble ferdig ca 1965, Brage Framgården (Strøket 9) i 1966, Sentrumsgården, Asker Trygdekasse ca 1967. Lenken kom i 1969.


Det ble også laget tegninger for et større forretnings-, kontor-, og boligbygg på Haukaas’ tomt, hvor det nå er park med Pyramiden. Tegningene var godkjent og entreprenør sto klar til start, men på grunn av uenighet om veiutgifter kam arbeidet aldri igang. Senere kom konkurranse om Trekanten og det ble byggeforbud på Haukaa sin eiendom.

 

Trekantkonkurransen kom ca 1970 og 1. premie gikk til et svensk arkitektfirma.

 

Det ble sagt at det var god løsning for boliger som dette utkastet hadde og var

avgjørende for 1. prisen. (Boligene ble for dyre og falt senere bort).

 

De to meget omstridde byggene, Vektergården og tilbygg til Berggården kom i 1972 og 1973.

 

Hagaløkkablokkene ble bygget ca 1970.

 

Grindegården og boligblokkene ved siden kom i 1974-75.

 

Første delen av Trekanten med kino m.m. ble ferdig ca 1986. Andre byggetrinn kom mange år senere, ca 2000.

 

Asker Tapet og gulv (ved Elvelygården) ble ferdig ca 1985.

 

Hotell på Erteløkka ble bygget ca 1985.

 

I sentrum ble det nå stille i noen år. Så – i 1992 – kom Varden som kommunen ønsket som en  avslutning for Strøket. Dette bygget skulle stå i aksen for Strøket og skjule veiskråningen bak, men likevel ikke ta bort utsikten til Hagahogget.

 

I 1994 kom Thongården og det var den første boligblokken i Asker sentrum med større leiligheter siden tidlig på 60-årene. I 1995 sto så Vinkelgården ferdig, også dette er en boligblokk.

 

Noe senere, ca 1996, kom Stasjonskvartalet som et forretnings- og kontorbygg.

Ombygging av Stasjonsbygget kom nesten samtidig.

 

Boligblokkene på Erteløkka ble ferdig ca 2000.

 

Det må også nevnes at Strøket har fått et helt nytt utseende med varmerør, ny brolegning, belysning og beplantning. Askers nye park er blitt ferdig med den omstridde Pyramide, basseng m.m. Pyramiden er en yndet lekeplass for små og store barn sommer som vinter.

 

Utsikt fra Hasselbakken mot dagens Asker (Alfheim)