Askerelva - vår største skatt!

 

Hun var der før noen av oss kom til bygda. Stille fløt hun over marken og spredde liv fra Semsvannet til Blakstadbukta. Hun buktet seg ned gjennom Kattugledalen og smøg seg over flatene til hun nådde Bondivann. Deretter gikk det i fall etter fall nedover til hun fant sitt utløp i Blakstadbukta. 99 meter var fallet fra Bondivann og ned til fjorden. Vannet grov etterhvert ut dalbunnen og trærne strakte seg høye slik at de dannet en naturlig bue over dalen. Med årene tok dette form av en langstrakt tunnell med 20 meter under taket og sitt helt spesielle samfunn av planter, dyr og fugler.


Så kom det folk til bygda. Folk som visste å overleve på hva naturen hadde å by dem. Skogen ble tatt i drift. Flatene ble opparbeidet til jorder og isen ble skåret løs i store blokker fra vannene og sendt sjøveien.

 

Og så var det elva. Med sin uforløste energi lå hun og blinket i sola og lokket om drift og fortjeneste for sine nye naboer. Sager, møller og elektrisitetsverk grodde frem og ved begynnelsen av 1600-tallet var det ikke mindre enn 20 anlegg i drift samtidig. Mange av steinfundamentene fra denne tiden er bevart og Sem Sag og Høvleri er sågar igjen satt i delvis drift under Asker museums ledelse.

 

Men av og til viser hun seg fra en annen side enn vi er vant til.

Like overrasket blir vi hver gang vinteren slipper taket og hun brer seg utover landskapet og sender kaskader av vann nedover elveløpet. Vi minnes stakkaren som satt på taket av bilen på parkeringsplassen på Askerholmen – og forgjeves forsøkte å få opp døra for å redde noe som befant seg på innsiden. Vi minnes de ansatte på Nycomed som fanget store ål oppe ved fabrikken – den største på nesten tre kilo. Og vi minnes fotballbanen på Føyka der vannpolo enkelte dager var mer naturlig enn fotball. Overalt der det fantes sprekker og gliper trengte hun seg inn og fylte kjellere og parkeringshus til eiere og brukeres store fortvilelse. Men så sank vannstanden igjen og alt ble tilsynelatende glemt. Helt til neste gang elva steg og tok veier og parkeringsplasser i sin favn.

 

De siste årene har kommunen hatt fagfolk på banen for å vurdere tiltak mot de årvisse vannmengdene. Vi krysser fingrene for at de finner løsninger før nye skader oppstår.

 

Fra vellets oppstart i 1903 har styret vært grepet av tanken på hva elva kunne vært – noe som gjenspeiler seg i atskillige referater de siste hundre år. Det man iallefall har kunnet ta tak i – er opprydding og vedlikehold langs elvas bredder og der har vært avholdt atskillige dugnader under vellets ledelse opp gjennom årene. 

 

Og folk stopper og prater og synes det er flott at ”noen gjør noe”.

 

Det tar ikke mange timene og utbyttet blir en 10 – 15 sekker med plast og papir, et par sykler, en og annen bortsparket fotball fra Føyka, noen handlevogner og et digert rør som Øystein ”bare ikke kunne la ligge” og med livet som innsats klarte å slite løs fra elvemudderets grep.

 

Noen ganger har vi gått grundigere til verks og tynnet den raskt voksende vegetasjonen. Dette har selvsagt skjedd i samarbeid med kyndige folk siden elveløpet er fredet med en spesiell ”vernesone” hele veien ned til fjorden.

 

For noen år siden gikk vi sammen med kommunen og stiftet ”Askerelvas venner”. Vi hadde store planer for en sammenhengende sti fra fjorden og opp til Semsvannet der tanken var å knytte den til det eksisterende turveinettet. Vellene og Fiskeforeningen ryddet etter evne og kommunen anla gangvei langs den nederste delen av elveløpet.

Så langt alt vel, men det videre arbeidet har nok tatt lenger tid enn forventet.

 

Og nå står sentrumsområdet på timeplanen hos kommune og politikere – den første starten blir Askerdammen foran Ultra der arbeidene er godt i gang. Vi har igjen fått tilbake troen på å se vår drøm bli virkelighet og heier arbeidene frem.

 

Det betyr – håper vi:

·         at dere om et par år kan rusle med barna langs elvebredden og kikke i et rent vann med levende liv, planter og fisk mens dere venter på at en av våre seks nye kinoer skal åpne.

·       at dagens overganger med tilhørende plastrør og ledninger er byttet ut med små broer og kulverter.

·       at små Askekaller plantes og vedlikeholdes på utvalgte steder langs bredden.

·       at det om kveldene er lyktebelysning langs den vesle turveien som følger elveløpet.

 

Dette er vår drøm – og vi håper og tror den kan bli virkelighet om ikke så altfor lenge.

 

Til slutt får vi sette vår lit til at hun tilgir oss de grep vi føler vi er nødt til å ta og kanskje til og med belønner arbeidet med en jevnere vannstand i tiden som kommer.

 

Hvis ikke - møtes vi til ålefangst på parkeringsplasser og i kjellere  igjen .